OFA-lagleder Jon-Erlend Koller Sundnes med Triungsørret anno 2014
De første 12 minuttene av «Tørrfluelandet 1″ filmet vi på Triungsvann, et myrvann beliggende noen kilometer fra tettbebyggelsen på Oslo Vest/Bærum. I artikkelen «Tørrfluelandet 10 år etter«, publisert på OFA sine hjemmesider og hooked.no, har lederen for arbeidslaget som har kultivert vannet de siste årene – Jon Erlend Koller Sundnes – lagt ut en statusrapport anno 2014. Vannet er trolig enda bedre i dag, selv om det den gang da ga både oss og fluefiskefilmentusiaster opptil flere «moments of glory». Ok, en er en smule ukritisk på årets første fisketur, men Triung var vitterligen et glimrende skogsvann allerede da … Artikkelen er også særdeles interessant i forhold til debatten om hvordan nærvann kan kultiveres for å bli storørrethabitater på naturens premisser og ikke i form av utsatte pelletsgriser.
Kover «Tørrfluelandet 1»
Jon Erlend skriver:
“Det er nå 10 år siden Fismen, Lenth og Nilssen satte standarden for Norsk fluefiskefilm. Første sekvens er tidlig vårtur til «Rypetjern» som nå de fleste vet er Triungsvanna i Bærum. Vannet var vel ikke noen stor hemmlighet før filmen kom, men siden den gang har det såkalte «tidligvannet» vært godt besøkt de første ukene etter isgang.
Til tider kan det fortsatt være godt med «rustne» og ganske desperate fluefiskere der de første helgene. Resten av sesongen ligger vannet der stort sett uten en fisker i sikte.
Jeg skal ikke si det ene eller det andre om fang og slipp, men det er nå en gang sånn at setter man tilbake all stor fisk blir de store. Snittstørrelsen på ørreten i Triung ligger i dag på ca 5hg og er stigende. Vannet har enorme mengder små abbor som er flott forfisk for de større gutta, og det er ikke unormalt og fange kilosfisk her med litt kløkt og flaks.”
I artikkelen nevnes ikke det faktum at det ikke finnes påviselige gytemuligheter for den utsatte ørreten, og at det ikke har vært satt fisk her de siste to årene – vesentlige momenter som trolig også har bidratt til å gjøre Triungsvann til den perlen det tydeligvis er blitt etter år med store utsettinger, mye vaking og hardt fiskepress av “tamedhjemtilmiddagfiskere”. (… jada, det innrømmes herved at verken Fismen, Lenth eller undertegnede har tilbragt mye tid langs breddene siden innspillingen av Tørrfluelandet 1…)
Foto: Jon-Erlend Koller Sundnes
Et av de mange Oslomarka-vannene med storfiskpotensiale: Uvisst av hvilken grunn slapp ikke OFA ørretunger i Triungsvann før på slutten av 1980-tallet. I 1990, -91 og -92 ble det satt 100 merkete 1-årige ørretunger hvert år. Vannet ble deretter prøvefisket i 1993 og 1994. Ca 50% av ørretene som ble tatt, var merket. Da som nå dominerte settefisk ørretbestanden. Ved prøvefisket i -93 ble det tatt en bjessing som målte hele 66 cm. Denne ble sluppet ut igjen, var usedvanlig fet og veide trolig mellom 3,5 og 4 kilo! Det ble også tatt ørret på 1 og 1,2 kilo. Disse opplysningene er innhentet fra tidligere anleggsbestyrer på OFA-anlegget Bjørn reidar Hansen, og de sier noe om det grunnleggende potensialet til vannet som storørretvann.
Det er med stor glede å se Sundnes sin artikkel, som bekrefter at Triungsvann røktes på en måte som utnytter dets storfiskpotensiale til fulle. Resepten er logisk og har vist seg å fungere en rekke steder der forholdene ligger til rette:
– En begrenset utsetting av ørrettunger i ung alder (ett-åringer eller 2-somrige), som på lærer seg at småabbor er glimrende føde på naturlig vis.
– Minimalt uttak av fisk over en viss størrelse, slik at mange av vannets individer kan få leve de 5-7 årene som skal til for at de kan bli virkelig store.
Foto: Jon-Erlend Koller Sundnes
LN
