Ønsket om å produsere og sette ut stor fangbar ørret er en trend som brer om seg.
I 2012 startet pumpene på Tyrifjordfisk as, et moderne anlegg for produksjon av tusenvis av ørret mellom en og tre kilo årlig, fisk som skal settes ut i tjern og vann i Holleiaskogene, i Snarumselva og Tyrifjorden. Settefiskanlegget på Bjørkelangen merker stadig økende forespørsel etter store ørreter til utsetting. I bymarka rundt Trondheim har det vært satt pelletsgriser i årevis og flere av landets NJFF-foreninger med og uten eget settefiskanlegg leker med tanken om storvokst settefisk. Med OFA sine utbedringsplaner av anlegget i Sørkedalen vil storproduksjon av kilosørret til utsetting bli en realitet.
Motivet er å få flere ut å fiske i en tid det tradisjonelle innlandsfisket til skogs eller til fjells er i nedgang. De som bruker tid og penger på innlandsfiske, søker i økende antall vann, elver og områder som er kjent for store fisker og god tilrettelegging heller enn å finne ut ting på egen hånd. Nye rekrutter er det dårlig med da fisking er en form for tidsbruk som taper i konkurransen med digitale forlystelser og konkurranseidrett. Fisking er en aktivitet som er treg av natur, en aktivitet som er i ferd med å bli nerdete heller enn noe mange holder på med.
Det er forståelig at de som lever av å administrere og selge lystfiske i ferskvann fristes til drastiske tiltak, enten det er av idealisme eller for å verne arbeidsplasene sine, men utsetting av stor settefisk er verken bærekraftige eller gjennomtenkt i forhold til formålet. Det er også på kant med loven.
En stor settefisk er en brunørret som har levd minimum tre år i fangenskap – oppvokst og foret med kraftfor i form av pellets. Den har levd et liv i tett nærhet til andre ørreter, enten i et kar eller kar kombinert med en dam. Begge «habitatene» er grunne, de er stinne av mat, og det finnes ingen predatorer.
Når en ørret med slik bakgrunn settes ut i ville omgivelser, har den ikke sett annen mat enn en rund kule proppet med den optimale blandingen av de stoffene den trenger for å vokse raskt. Foret som brukes i de såkalte kultiveringsanleggene er det samme som oppdrettsindustrien anvender, optimalisert for vekst og fett.
Pellets har vært tilgjengelig i mengder hver gang den har hatt antydning til sultfølelse. Den har skaffet seg mat uten verken anstrengelse eller kløkt og har dermed ikke lært det mest basale for å leve et fiskeliv i vill tilstand.
NINA-rapporten om Glomma som ble publisert i høst slår så entydig fast at utsetting av ørret ikke bidrar til et bedre fiske, at all utsetting i hele vassdraget nå er stoppet. Dette gjelder i like stor grad stor settefisk som liten.
En kunnskapsoppsummering som NINA-forskerne har gjort av internasjonal litteratur viser heller ingen eksempler på at utsetting av fisk i sammenlignbare elver har vært vellykket.
Når det gjelder utsettinger av stor settefisk i sjøer og vann med et mangfold av arter som eksempelvis Tyrifjorden eller Sognsvann, er det gjort minimalt med studier på hva som skjer med stor settefisk. En av de få som finnes er fra Møkeren i Kongsvinger kommune hvor NINA i 2013 leverte en rapport i 2013:
http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2013/948.pdf
Slik oppsummeres de erfaringer som er gjort med stor settefisk her:
”Gjedde spiser settefisk opp til 40-50% av sin egen lengde. Tidligere utsettinger av ørret i Møkteren, med størrelse 300 – 1500 gram (30-50 cm) ga få gjenfangster. En av dem var en kilosfisk som var funnet i en gjeddemage. Utsatt storfisk er utsatt for predasjon av gjedde! En diett bestående av plankton, bunndyr og overflateinsekter vil, i konkurranse med fiskesamfunnet i strandsonen, ikke være tilstrekkelig for å opprettholde kvaliteten på den utsatte fisken. Alternativt må ørreten gå over på fiskediett. Studier viser at kun en liten del av ørret blir fiskespisere (Damsgård & Mortensen 1994). Resultatatet er at de går ned i vekt og sulter noe som ikke er i samvar med paragraf 28 i Lov om dyrevelferd av 19.06.09:
”Dyr fra dyrehold kan bare settes ut i naturen for å bli viltlevende når dyret har gode muligheter for å tilpasse seg og overleve i det nye miljøet”.
Jeg betviler at de som nå drar i gang trenden med produksjon og utsetting av pelletsgriser har andre studier å referere til, eller om de er opptatt av begreper som bærekraftighet eller etiske aspekter rundt fiskens liv og leven. I så fall mottas en gjesteblogg med takk ! Sendes til nilssen@larsoglars.no
Nettestedet Hooked.no lagde nylig en filmreportasje fra Tyrifisk as sitt anlegg hvor det ikke stilles et kritisk spørsmål rundt hva de bedriver: http://www.hooked.no/artikler/bak-gjerdet-pa-tyrifjorden-settefiskanlegg
NINA- Rapporten om fiskesamfunnet i Glomma og innslaget av settefisk kan du lese i sin helhet her: http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2014/1056.pdf
Vi mottar gjerne gjesteblogger om temaet!
LN