En kan si hva en vil om fisket i Hemsila, men at det har tiltrukket seg hundrevis av fiskere de siste årene, er utvilsomt. Med en årsomsetning på to millioner kroner på fiskekort alene, er det mange som skuler mot Hemsedal og gjerne vil finne metoder for å gjøre sine nærområder like attraktive. Sist ute er mannen bak Tyristrand Fisk as – Knut Einar Døven Sørensen. Tyristrand Fisk as ble etablert for to år siden og vil sette ut 1200 pelletspurker årlig i Tyrifjord-regionen. I en reportasje i Ring Blad uttaler Dølven Sørensen:
«Mens Hemsedal har denne ene elva, har jo vi mange muligheter i distriktet … Sogna, Henåa, Råndselva og Ådalselva, i tillegg til Tyrifjorden. Vi kan trekke til oss folk fra inn og utland og skreddersy fisket for spesielle anledninger . Skal det være et arrangement, går det an å sette ut fisk i det aktuelle området … Vi venter til fisken er fem år gammel før vi setter den ut. Da er den mellom en og to kilo.»
Rene ord for penga: Dølven Sørenesen tar til orde for put & take av brunørret som en metode for å tiltrekke seg fisketurister. Når fiskekultivering blir identisk med pengekultivering, mistes det lille biologiske gangsynet som muligens fantes.
Suksessen i Hemsedal handler om motsatsen til put & take. Den handler om strenge fangstbegrensninger og størstemål heller enn minstemål. Fiskeutsettinger er også historie. Ørretene som tas i elva er villfisk. Hadde Hemsedal Fiskeforening satset på utsetting av fem år gamle ørreter, som hadde levd hele sitt liv i fangenskap, kunnet de sett langt etter suksessen. Fiskere kommer hit fordi en (merkelig nok) føler noe ekte og identidsk: fiske på ville ørreter som ikke hiver seg over alt som rører seg.
LN
