Her kan du se leserinnlegget sendt til Ringerikes Blad i går samt vår maildialog med Erik Garnås hos Fylkesmannen i Buskerud angående produksjon og utsetting av stor settefisk:
Leserinnlegget:
”Ringerike kan trekke mange turister på grunn av ørretfiske” uttaler Knut Einar Dølven Sørensen til RingBlad tidligere denne uken. I et oppslag om Tyrifjordfisk as og deres produksjon og utsetting av stor ørret i vann, tjern og elver på Ringerike, får denne Dølven Sørensen uten kritisk blikk øse ut en rekke påstander som er i beste fall er tvilsomme, men også direkte feilaktige og kunnskapsløse.
Han henviser til Hemsedal, hvor fiskeforeningen de siste ti årene har klart å gjøre fisket i Hemsila så populært at det alene omsetter for to millioner kroner bare i fiskekort. Det han trolig ikke vet (eller unnlater å nevne), er at det attraktive fisket i Hemsila er basert på fiske etter vill ørret, født og oppvokst i elva. Det var først da fiskeforeningen sluttet å sette ut ørret (store som små) for ti år siden og innførte strenge restriksjoner i form av fangstbegrensninger og størstemål (all ørret over 38 cm skal settes tilbake), at fisket tok seg opp og for alvor ble populært. Dette er stikk i strid med Dølven Sørensen sin virksomhet hvor fem år gammel fisk foret opp på pellets uten noen form for naturlig seleksjon, skal pumpes ut i tusentall.
Studier og erfaringer tilsier at slike pelletsgriser er uten evne til å omstille seg til et liv i vill tilstand. Særlig gjelder dette i komplekse fiskesamfunn som Tyrifjorden og tilhørende elver, hvor de enten ender opp som gjeddemat eller utmagrede slips etter kort tid. Det sier seg selv: Skapninger som aldri har spist annet enn kraftfor og verken jaktet eller brukt noen form for kløkt for å skaffe seg mat, evner bare unntaksvis å ta til seg føde i ville omgivelser.
Som sportsfisk er de 1200 storørretene Dølven Sørensen vil sette ut verdiløse. Det er mulig enkelte er villige til å betale noen hundrelapper for å fiske på disse dustefiskene i ny og ne, men å tro de vil tilføre regionen millioner av turistkroner, er en illusjon. De færreste sportsfiskere er interessert i slike pelletspurker uten instinktene på plass. Kanskje vil de kunne fylle en fryser eller ti i Hønefoss-regionen, men i en tid da prinsippet om bærekraftige bestander skal være et drivende prinsipp for fiskekultivering, er det ubegripelig at Fylkesmannen har gitt tillatelse til denne virksomheten.
Lars Nilssen
Dette sier Fylkesmannen i Buskerud i gårdsdagens mailutveksling:
«Tyrifjord Fisk (Sørensen) har konsesjon for kultivering av ørret bl.a. til utsetting i Tyrifjorden. Forutsetningen er at dette er ørret som stammer fra de to storørretstammene i Tyrifjorden. Det vil si rogn/yngel fra villfisk av Randselv- og Vikersundstamme. Siden det dreier seg om 1. generasjons vill fisk, anses de genetiske sidene å være i varetatt. Vanligvis ligger det mer enn 100 fisketimer per fanget ørret i Tyrifjorden. Slik sett anses det å være et stykke igjen til «put and take». Men som sagt forutsetningen er at fisken som settes er 1. generasjons villfisk av de to stammene.»
Vårt svar:
«Filosofien bak hele anlegget er en «put & take» – filosofi. Hvordan kan hans utsagn til Ringerikes Blad tolkes annerledes ?!«Vi kan trekke til oss folk fra inn og utland og skreddersy fisket for spesielle anledninger. Skal det være et arrangement, går det an å sette ut fisk i det aktuelle området … Vi venter til fisken er fem år gammel før vi setter den ut. Da er den mellom en og to kilo.» At resultatet av virksomheten hans ikke alltid vil være slik han håper, fjerner ikke dette faktumet. Dessuten vil mye av den produserte fisken havne i småvann og tjern på Holleia, og i slike omgivelser kan en vel neppe kalle forsøket hans annet hva det er. Trolig vil det meste av den utsatte storfisken neppe gå på krok i det hele tatt, men fort sture hen og bli lange stygge slips, men viljen til å bruke pelletsgriser som attraksjonsfisk er definitivt til stede. – Er det slik at Fylkesmannen ikke har noen betenkeligheter med utsetting av stor fisk med det for øye og i det omfang Sørensen her bedriver? – Er det kun det du nevner om settefisk av storørretstamme og begrensningene som ligger i konsesjonen på produksjon av et tonn årlig og et forbruk av 1500 kilo for i året, som ligger til grunn for Fylkesmannens mening om saken ?
Så oppslaget først nå. Det kan jo virke på Sørensen som det er et stort marked for dette. Er ikke så sikker på det. Det er nå slik at det er opp til grunneier / rettighetshaver (lovhjemlet) om han vil sette ut fisk eller ikke i et vann, gitt tillatelse fra myndighetene. Vi i forvaltning skal påse at dette ikke skjer viss det er fare for spredning av uønska arter / stammer og fiskesjukdom. I dette tilfelle dreier det seg om utsetting ørret av lokal stamme innenfor et definert utsettingsområdet fra et anlegg som er konsesjonsvurdert. Størrelsen på fisken som settes spiller mindre rolle under forutsetting av at kravene til opprinnelse, helse lokalitet osv. er til stede ( inngår i utsettingstillatelsen). Mengden utsatt fisk (antall/størrelse) blir også vurdert i forhold til produksjonsgrunnlaget i vannet fisken ønskes satt ut. Slik sett er det ikke fritt fram for «put and take», selv om ørreten som settes er større enn den ett årige/ 2-somrige som vanligvis settes. Hilsen
Erik Garnås
Fylkesmannen i Buskerud – Miljøvernavdelingen
Statens Hus, Postboks 1604, 3007 Drammen
tel: 32266807, mobil 41100732
Rimelig tåkete dette her, men «Mengden utsatt fisk (antall/størrelse) blir også vurdert i forhold til produksjonsgrunnlaget i vannet fisken ønskes satt ut. Slik sett er det ikke fritt fram for «put and take», selv om ørreten som settes er større enn den ett årige/ 2-somrige som vanligvis settes.» kan vel ikke tolkes annerlededse enn at myndighetene (iallfall prinsippielt) kan bry seg i slike saker …
