Undertegnede har i dag en kronikk i Dagbladet om trenden med produksjon og utsetting av stor settefisk: http://www.dagbladet.no/2015/01/14/kultur/ideer/fiske/forvaltning/pluss/37176055/
Gidder du ikke betale for å lese den på nett, kan du se den her (og det i en litt lengre versjon 🙂
Ørret som tegneseriefisk ?
Oslomarkas Fiske Administrasjon (OFA) planlegger utbedring av settefiskanlegget sitt for å produsere mer og større ørret til utsetting i Osloskogenes vann og tjern. Oslo kommune bevilget nylig 1,2 millioner kroner til formålet. Tyristrandfisk AS ble etablert i 2012 og produserer 6000 storørreter årlig som skal settes ut i Tyrifjordsystemet og i småtjern på Holleia. Bjørkelangen Settefisk AS solgte i høst mange tusen storørreter og merker økende etterspørsel for såkalt fangbar ørret til utsetting. Det samme gjør settefiskanlegget i Grenlandsområdet. Å sette ut kilosørreter som ikke har gjort annet enn å spise pellets, er blitt en trend blant de som kultiverer innlandsfiske i sportsfiskeøyemed.
Sportsfiske etter ørret er tregt av natur. I oppmerksomhetskonkurransen med digitale forlystelser, som gir raske, mange og målbare resultater, taper denne formen for friluftsliv. Rekrutteringen til fiskeforeningene er minimal og ungdom er nærmest fraværende. Samtidig søker de ivrigste vann og elver kjent for store fisker og god tilrettelegging heller enn å lete på egenhånd. Færre fiskere betyr mindre inntekter fra fiskekortsalg. Det er forståelig at de som lever av å selge fiskeoppleveser fristes til drastiske tiltak. Men hvem er tjent med forsøket på å gjøre naturen til en fornøyelsespark og vannene fulle av tegneseriefisker? Utsetting av stor settefisk er verken bærekraftige eller gjennomtenkt i forhold til formålet. Det er også på kant med loven.
Sommeren 1983 var jeg på ferie ved Espedalsvannet. Vannet var overbefolket av sik, og ørretene ble sjelden lenger enn 27 cm. Høsten før hadde fiskeforeningen kjøpt et hundretalls ørreter mellom en og tre kilo og satt ut i vannet. De regnet med at storfiskene ville ta for seg av siken og gjøre vannet attraktivt for hyttefolk og tilreisende. Men kartet stemte ikke med terrenget. Da isen gikk, svømte lange utmagrede fisker langsomt på grunna midt på det milelange vannet. Selv oterfluene som stripet i overflaten, fanget bare tidvis de langtynne fiskenes interesse. Omsider klarte jeg å lure et par av dem, men med kroppsform som et slips og vissheten om deres fortid, noterte jeg de aldri i fiskedagboka mi selv om de veide 1,2 og 1,8 kilo. De utmagrede fiskene hadde levd livet sitt i grunne bassenger på settefiskanlegget på Reinsvoll. Maten de hadde spist seg store på hadde kommet drivende støtt og stadig i form av runde kuler med kraftfor. De hadde aldri lært å svømme på dypet eller søkt næring på egen hånd. De var rett og slett for dumme til å overeleve i naturlige omgivelser.
I en pressemelding 27.10.2014 uttaler Bjørn Torp, daglig leder i OFA:
– Målsettingen er at vi skal sette ut mye mer stor fisk (kilosfisk) i våre nærvann (vann der folk bor) slik at langt flere enn i dag kan få oppleve å få stor fisk på kroken … Vi er overbevist om at dette tiltaket vil være det viktigste vi kan gjøre for å øke fiskeinteressen i Oslo.
I medlemsbladet OFA-info nr 5/2014 konkretiseres visjonen:
– Det ville vært utrolig bra å få satt opptil 1000 store ørret i f.eks Sognsvann. Alle de store nærvannene burde fått masse storfisk hvert år. Da ville folk ha fått fisk, og interessen for mer fisking innover i Marka hadde gått opp. Det er også flere mellomstore sjøer som burde ha fått vesentlig mer av mellomstor settefisk enn i dag.
Fiskene skal fores opp på verdens mest næringsrike fiskefòr på det nyrenoverte settefiskanlegget til OFA. De trenger verken kjempe for revir eller livets rett som en villørret eller liten settefisk, for å gjøre seg fete.
En kilosørret er en stor fisk (45 – 47 cm), et eksemplar det kan ta årevis mellom hver gang du lurer. Da jeg vokste opp som ivrig fisker i Oslomarka, var persen min i årevis 36 cm; en ørret på omlag en halv kilo lurt en tidlig morgen på spinner i Steinsjøen i Østmarka. Noen år senere skjedde så det store: I løpet av en formiddagstime i juni kroket jeg to giganter i Fallgardsputten ved Tømte. Gleden ved de to rekordfiskene var intens. Jeg husker det som det var i går. Den røde og hvite korkduppen ble sugd ned mellom vannliljebladene med en kraft jeg aldri tidligere hadde opplevd. Årevis med innsats hadde omsider gitt resultater. Jeg var stolt som en hane, var kongen på haugen i mitt og fiskekompisenes lille rike, og ingen kunne lenger fortelle meg at størrelse ikke har noe å si. Ørretene var 42 og 44 cm (780 og 920 gram). De hadde trolig levd fem, seks år i den lille myrputten etter at de var satt ut som ett-årige ørretunger. Hadde trofèfiskene mine vært pelletspurker satt ut uka i forveien etter å ha svømt tre år på settefiskanlegget til OFA i Sørkedalen, hadde det ikke vært noen bragd å lure dem, gitt meg en følelse av å ha mestret på tvers av naturen heller enn å overliste den. Det er gjort få studier av skjebnen til stor settefisk i sjøer og vann med et mangfold av arter, som eksempelvis i Tyrifjorden eller Sognsvann. En av de få som finnes, er fra Møkeren i Kongsvinger. Rapporten av studiene ble ferdigstilt i 2013 og sier bl a:
– ”Gjedde spiser settefisk opp til 40-50% av sin egen lengde. Tidligere utsettinger av ørret i Møkteren, med størrelse 300 – 1500 gram (30-50 cm), ga få gjenfangster. En av dem var en kilosfisk som var funnet i en gjeddemage. Utsatt storfisk er utsatt for predasjon av gjedde! En diett bestående av plankton, bunndyr og overflateinsekter vil, i konkurranse med fiskesamfunnet i strandsonen, ikke være tilstrekkelig for å opprettholde kvaliteten på den utsatte fisken. Alternativt må ørreten gå over på fiskediett. Studier viser at kun en liten del av ørret blir fiskespisere (Damsgård & Mortensen 1994). Resultatet er at de går ned i vekt og sulter, noe som ikke er i samvar med paragraf 28 i Lov om dyrevelferd av 19.06.09: ”Dyr fra dyrehold kan bare settes ut i naturen for å bli viltlevende når dyret har gode muligheter for å tilpasse seg og overleve i det nye miljøet”.(http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2013/948.pdf)
– ”Ringerike kan trekke mange turister på grunn av ørretfiske”. Dette uttaler Knut Einar Dølven Sørensen i Tyrifjordfisk as i et oppslag i Ringerikets Blad i november 2014. Han henviser til elva Hemsila som renner gjennom Hemsedal, hvor fiskeforeningen har klart å gjøre fisket så populært at fiskekortomsetningen de siste årene har nærmet seg to millioner. Det han ikke vet (eller unnlater å nevne), er at fisket i Hemsila er blitt attraktivt fordi det er basert på vill ørret, født og oppvokst i elva og med alle sansene vel utviklet. Det var da en sluttet å sette ut ørret (store som små) og innførte fangstbegrensninger samt størstemål istedenfor minstemål (all ørret over 38 cm skal settes tilbake), at fisket tok seg opp. Slike tiltak er stikk i strid med Dølven Sørensen sin virksomhet, hvor fem år gamle ørreter foret opp på pellets i et oppdrettsanlegg, skal pumpes ut i tusentall. Innlandsfiske etter ørret er en sær og vanskelig greie, noe som per definisjon gir lite valuta for anvendt tid i form av kilo og antall fisk. Sånn er det bare, selv om de som lever av å selge fiskekort skulle ønske det var annerledes. Får disse støtte og lov til å skape en annen virkelighet ved å sette ut feite store dustefisker, fjernes en viktig del av fundamentet for en genuin fiskeinteresse; at storørreter skal henge høyt og være noe gjevt og edelt, ikke finneslitt og dvaskt.
Det er mulig enkelte er villige til å betale noen hundrelapper for å fiske oppdrettsfisk i ny og ne, men å tro at stor settefisk vil bidra til økt fiskeinteresse og tilføre millioner av turistkroner, er en illusjon. De færreste sportsfiskere har interesse av slikt tegneseriefiske, i like liten grad som norske jegere er interessert i jakt på utsatte fasaner. Kanskje vil de utsatte fiske kunne fylle en fryser eller ti, men i en tid da ideen om bærekraftige bestander skal være et drivende prinsipp for fiskekultivering, er det ubegripelig at myndighetene tillater denne virksomheten.
Lars Nilssen
13.01.2015
