Etter Dagbladet-kronikken om stor settefisk torsdag 17.01 har vi mottatt en uttalelse fra Bymiljøetaten i Oslo Kommune om deres bakgrunn for å bevilge penger til det nye settefiskanlegget til OFA, samt en kommentar fra Terje Christiansen i Fluegruppa i Grenland Sportsfiskere. Sistnevnte skriver:
Terje Christiansen
«Har lest kronikken «Nå skal ørreten bli en feit tegneseriefisk». I utgaven på siden «Lars&Lars» kan teksten muligens forståes slik at et settefiskanlegg i Grenlandsområdet selger kilosfisk. Dette anlegget selger IKKE kilosfisk. De største ørretene i anlegg kan muligens oppnå en vekt på litt over halvkiloen – de fleste ørretene er betydelig mindre enn dette! Disse settefiskene er ville – ørret fra stedegne områder blir strøket for rogn på høsten, og yngelen klekkes tidlig på våren. Så blir ørretene fòret frem til utsett, og satt ut i områdene hvor de kommer fra som 1.generasjons settefisk. Som ivrig fluefisker har jeg fisket i noen tjern og vann som har hatt utsett av ovennevnte settefisker (ikke så store ørret som nevnt i artikkelen). Mine erfaringer holder ikke til noe «forskning», men fangstene av slik ørret har vist at de aller fleste ørretene er i god form året etter (eller flere år etter utsett) – kun en svært tynn fisk har jeg fått. Før utsett må det selvfølgelig vurderes hvor stort utsett vannet tåler slik at ørretene ikke pines ved langsom avmagring -og, det er ikke usannsynlig at ørretene trenger litt tid på å bli «ville» igjen. Har et eksempel på et vann hvor dette var tilfelle – året etter utsett var det ingen eller liten vekst på fisken. Derimot to år etter utsett var ørretene smellfeite og hadde hatt en flott vekst – de hadde sannsynligvis «knekt koden» for å fange «vill» mat. Og, det var ikke noe «walkover» å lure disse på flua – det måtte tynn fortom og smekre kast til før de valgte min flue. Mange av vann og tjern jeg fisker i har ikke utsett av settefisk, og det er selvfølgelig en flott opplevelse å fange en ørret på 700gram som har brukt hele sitt ville liv til å oppnå den vekta – det er jo slik jeg ønsker vannene skal fungere. Men, i mine fiskeområder har det vært mye sur nedbør – og fremdeles må det kalkes i enkelte vann og tjern samt å sette ut ørret. Alternativet er fisketomme vann pga forurensing fra menneskelig aktivitet. I noen av de store innsjøene er også gytelvene nær sagt «utradert» ved ingen eller minimal vannføring. I disse vannene blir det satt ut ørret for å bote på skaden. Her må mann være varsom å ikke sette ut for mange ørret. Vel, jeg er en av de få fluefiskerne her hjemme som ikke drar så lang avgårde med fluestanga. Det er ikke uvanlig at fluefiskere kjører 4-5 timer på en fredagskveld til Hemsila eller Rena, fisker en dag, og så hjem dagen etter igjen … Jeg velger heller nærvann og elver – også hvor det er satt ut ørret uten å skamme meg over det.»
I en mail skriver representanten for Oslo kommune, Bymiljøetaten (BYM):
«Våre kommentarer i denne saken må bli todelt, da vi ser behov for å skille mellom investeringen i nytt RAS-anlegg til settefiskproduksjon, og spørsmålene knyttet til utsetting av stor fisk.
1. Slik BYM ser det er det ikke sammenheng mellom OFAs behov for å ruste opp settefiskanlegget, dvs. installere et RAS-anlegg (Resirculating Aquaculture Systems – red anm) som skal sikre god fiskehelse og forutsigbar drift, og en eventuell ambisjon om å produsere mer storfisk for utsetting. Samtidig ser vi at OFAs pressemelding kunne tolkes dithen, men det var slik vi oppfatter det utilsiktet fra OFAs side. Det tilårskomne anlegget i Sørkedalen har et betydelig opprustningsbehov, og RAS-teknologien er en miljøvennlig og fremtidsrettet løsning i denne sammenheng – som kommunen har bevilget investeringsstøtte til. Etter vår oppfatning skal settefiskanlegget fremdeles primært produsere yngre (ensomrig til toårig) settefisk, slik det har gjort i en årrekke. Gjennom kontrakten med Oslo kommune har OFA både en rett og en plikt til å kultivere fiskebestandene i nærmere angitte vann i Marka, der partene finner det formålstjenlig, og må i lys av dette kunne opprettholde produksjonen av settefisk innenfor forsvarlige rammer. Derfor anser ikke kommunen investeringen i RAS-anlegg som relevant i diskusjonen du trekker opp, som omhandler storfisk i kultiveringsøyemed. OFA har i forbindelse med denne saken presisert overfor oss at større (fra treårig) settefisk fremdeles skal gå i utekarene, med eksisterende vannforsyning fra Sørkedalselva.
2.For øvrig må det være rom for å føre en åpen debatt, slik du tar initiativ til, angående kultiveringsstrategier for ørret. Vi ser at du går bredt ut, med henvisning til flere kultiveringsområder i landet som har praktisert utsetting av stor ørret, og at det kan være betimelig å stille spørsmål ved slik praksis. For Oslo kommunes del er det riktig å lytte til ulike argumenter/interessenter i en slik debatt, i lys av at vi forvalter allmenhetens interesser på kommunens grunn. Som jeg tidligere har nevnt for deg, ser vi imidlertid ikke behov for å detaljstyre OFAs kultiveringsvirksomhet, mht. hvilke størrelses-/alderskategorier av ørret som settes ut hvor i Marka. Her finnes det ingen eksakt «fasit», man må blant annet ta i betraktning hvilke konkurrerende og predaterende fiskearter/-stammer som opptrer i de enkelte lokaliteter. Vi er derimot opptatt av klare rammer for hvor det kan – og ikke kan – settes ut ørret. I henhold til OFAs kultiveringsstrategi, er stor ørret en innsatsfaktor i kultiveringen av nærvannene rundt byen. Fangst av slik fisk på sportsfiskeredskap kan jo også bidra til å skape blest om det varierte fisketilbudet som finnes, og lokke folk lengre inn i Marka hvor mer genuine fiskeopplevelser kan oppsøkes. Vi anmoder samtidig OFA om å være åpne/imøtekommende for synspunkter fra utenforstående angående kultiveringsvirksomheten. Du kan være inne på noe angående disse fiskenes evne til omstilling etter utsetting i naturen, herunder evne til å finne tilstrekkelig næring og opprettholde god kondisjon. Om ikke OFA allerede har undersøkt dette, bør dette vurderes utført (kanskje ved floymerking av slik settefisk, og vurdering av kondisjonsutviklingen ut fra tilbakerapporterte fangster?). Vi forutsetter at god dyrevelferd ligger til grunn, og oppfatter at OFA har fokus på dette. I denne forbindelse støtter vi oss også til veterinærmyndighetenes oppfølging av OFA.
En avsluttende betraktning: Friluftslivsutøvelse, herunder fritidsfiske i ferskvann, er ikke statisk, verken i tid eller rom (geografisk), og forvaltningen må hele tiden balanseres i forhold til de rammer som naturen, og målsetninger som samfunnet (regler, økonomi, interesse, etc) setter. Vår rolle er å bidra til å finne/angi dette balansepunktet.
Mvh. Kjetil L. Jensen
Kjetil Lønborg Jensen
spesialkonsulent vassdrag / teamleder naturforvaltning
Natur- og forurensningsavdelingen
Miljødivisjonen
Bymiljøetaten
Oslo kommune
Har du kommentarer, erfaringer eller meninger om temaet, må du gjerne sende oss en mail på : nilssen@larsoglars.no
