To metoder brukes for å analysere alderen på ørret. Ser en på skjellene i mikroskop likner de årringene på et tre. Men der treet har en ring per år har ørreten mange. I perioder hvor fisken tar til seg lite næring (vinteren) er ringene tett på hverandre. I vekstsesongen (sommeren) er avstanden større. Kommer skille mellom vintersoner og sommersoner tydlig fram, kan er dermed se alderen, og ved å se lengden på vekstsonene er det også mulig å regne ut lengdeveksten per år.
De samme sonene viser seg på fiskens øresteiner. På eldre fisk som har stagnert i vekst og har skjell som kan være utsatt for ytre slitasje, er disse å foretrekke som analysemateriale.
I går var vi med å aldersbestemme fire ørreter fra Frognerparken. Den ene var så gammel at skjellene ikke kunne fortelle hele sannheten om dens meget spesielle livsløp og alder …
Hva vi fant ut får du se på LarsogLars på VGTV