«I en verden som er besatt av distinksjonen mellom midler og mål, der enhver aktivitet skal ha et endemål, kan ikke fisking kategoriseres med slike begreper, og unnslipper dermed distinksjonen. En fisker beskjeftiger seg med noe uten ende, den spesielle uendeligheten som ligger i «å fiske». Det er en aktivitet som utøves for egen skyld, en aktivitet som (ihvert fall i vår tids betydning av begrepet) ikke produserer noe som helst. Bedømt ut fra regnskapslogistikken, enten den er finansiell eller kalvinistisk, er fisking en form for anarki – og det forundrer meg at ikke vår tids allestedsnærværende bokholdere for lengst har utropt fisking som en samfunnsfare. Fisking har dypest sett ikke noe mål. Men det betyr ikke at det ikke har mening.»
Ted Leeson fra The Habit of Rivers
