Slik ser merkene ut
For et par uker siden ble den siste av mer enn 2000 merkete såkalt fangbare pelletsørret satt ut i skogene rundt Oslo. Nå skal det konkurreres om å fange dem.
«I Osloregionen finnes det 10 større og mindre fiskekortområder som omfattes av konkurransen. I alle disse områdene svømmer det nå flott, bitevillig ørret. Ca. 2000 store, fine ørreter er merket enten med grå ryggmerker eller med blå ryggmerker. Om noen får en slik fisk, kan det vanke store premier! Fiskene inngår i et registreringsprosjekt i regi av NJFF-Akershus.» Slik åpner infoen fra Norges Jeger og Fisker Forbund.
Vel … flott er et relativt begrep og hvor bitevillig de forvirrede fiskene er gjenstår å se.
Kommer du til et tjern hvor du aldri har opplevd annet enn små sippvak, trenger du ikke undre deg over at det hopper kjempeørret – ja, du leste riktig; de vaker ikke, de hopper! Hva som gjør det er ikke godt å si, men trolig er det «kløen» rundt ryggfinnen hvor de har en plastikkstripp med nummer?! Ørreten har som kjent ikke armer og vil gjøre hva den kan for å kvitte seg med et fremmedlegeme som er festet på kroppen. Hopp og jump med påfølgende deising mot vannflaten er et av trolig flere forsøk for å kvitte seg med gummien!
Skomakertjern, Tryvann og Kopperhaugtjern bak Tryvannstårnet er noen av de bynære, sikre «flyvefiskvannene» om dagen, og gidder du ta deg tid til «jakt» på pelletsfisk her: Ta med vekt som veier tyngre enn 2,5 kilo! I historiebøkene er det de harde fakta som teller, ikke at ørreten til «Per, Pål eller Espen» på 2,7 kilo hadde levd livet sitt i sedimenteringsdammen til OFA og spist seg stor på ørretbæsj og forrester fra anleggskummene i settefiskhallen.
Stripende Streaking Caddies, Tjernobyl Ants og andre provokasjonsfluer er å anbefale – med mindre du har pelletsimitasjoner eller sågår en lite pose med akkurat det liggende!
Vi har særdeles liten sans for denne type fiskekonkurranser og utsettingspraksis, men kan forsøket avstedkomme dokumentasjon på hva som skjer med stor settefisk i skrinne skogsvann, kan vi til nød hilse prosjektet velkommen … selv om etikken i denne formen for forsøksdyrvirksomhet er mer enn middels tvilsom!
At det flagges med verdifult utstyr og pengepremier i fiskekonkurranser i regi av NJFF er nok et signal på at Forbundet begynner å gå den råkomersielle Bernt Noor i Hooked.no i næringen – en utvikling som sakte men sikkert sniker seg inn også forbi Markagrensen og er i ferd med å forurense både skog og vann, fysisk og mentalt! At «Villmarksjenta» fra Hadeland har latt seg lokke til å stille opp på prosjektet ved klumsete å sette ut en kilosfisk i et skogsvann, synes vi er bare trist. Håper hun fikk godt betalt! Dette handler definitivt ikke om villmark, selv om ørretene er plassert også i såkalte villmarksvann langt til skogs.
Les mer om NJFF-prosjektet her:
Det er satt ut svære fisker i langt flere vann enn de som er offentliggjort på hjemmesidene til prosjektet. OFA har plumpet ut flere hunder ørreter fra avfallsdammene nedenfor settefiskanlegget sitt de siste to årene. Dette er umerket fisk som bare noen få OFA-folk vet hver er dumpet. Kløen og hoppeiveren er neppe så stor hos disse da de ikke har gummistripp på ryggen, men oppføre seg underlig gjør de sikkert allikevel.
Vi oppfordrer på ny settefiskanlegg og fiskeforeninger i Oslo og Akershus til å benytte anledningen i forbindelse med Markafiskprosjektet til å fortelle sannheten om hva slags fisk som settes hvor, heller enn å fortsette hemmelighetskremmeriet!
Kolla fenarna!
Svenske regnbueørretfiskere er neppe fornøyd med finnekvaliteten på mye av fisken som er satt ut fra flere av settefiskanleggene rundt hovedstaden. Huttetu for noe svineri!
