Gytende storørreter i Tokkeåi 28.oktober 2012 (foto: Arnt Mollan)
To av de få gjenværende storørretstammene i Sør-Norge går en skjebnesvanger tid i møte. Skal de reddes, styrkes og på sikt bli så kraftfulle at en kan bedrive en bærekraftig høsting, kreves tiltak som monner. I første omgang dreier det seg om å sikre nok og stabil vannføring i elvene hvor de gyter og lever sin første leveår. Videre dreier det seg om å forbedre, gjenskape og tilgjengeliggjøre tidligere gyteområder.
Ved å telle gytegroper er det mulig å estimere bestandene av store fisker. Metoden er brukt både i Tokkeåi/Bandak og i Randselva/Tyrifjorden de siste årene. Resultatene har vist mellom 50 og 100 individer, et meget lavt og sårbart antall. Dette er fisker med en særegen genetikk – fisker i mangekilosklassen som lever sine liv annerledes enn de andre mindre ørretene i vassdragene.
Det er fem år siden arbeidet med rapporten om de Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Tokkeåi og Bandakdeltaet (NINA-rapport nr 1050) ble påbegynt. 28. mai i år ble den lagt fram på et folkemøte i Dalen:
Miljøverndirektør Hans Bakke hos Fylkesmannen i Telemark ønsker velkommen til folkemøte i Dalen 28. mai d.å.
Link til rapporten:
http://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/201307741/1433549
Et konsortium av forskere sto bak rapporten, som i sitt avslutningskapittel handler om tiltak for å styrke den genetisk særegne storørretstammen som lever i Bandak og bruker Tokkeåi som gyteelv. Utfall og effektkjøring er faktorer som er vurdert å gi stor akutt dødelighet for årsunger og eldre rekrutter. Det er også svært uheldig for ørretens næringsdyr, det være seg insekter eller niøye. Å̊ hindre dramatiske fall i vannstanden ansees derfor som særdeles viktig. Vannføringen i elva ved driftstans må derfor sikres. Effektkjøring må også begrenses i betydelig grad. Videre foreslås endring av dagens terskler i elvas nedre del for på denne måten danne nye habitater for næringsdyr og fisk. Det vil også gjøre det enklere for storørreten å komme seg opp til de mest attraktive gyteområdene.
På folkemøtet ble forskningsleder Morten Kraabøl (NINA/Lillehammer) spurt fra salen om han trodde tiltakene forskerkonsortiet var enige om var nok; justeringer som ikke omfattet det han var alene om å foreslå: Å rydde vei for gyting og oppvekstområder for Bandaks storørreter i Tokkeåis gamle løp. Kraabøl sitt svar var tydelig. Han hadde liten tro på at tiltakene var nok til å fem til tidoble antall Bandaks gytende storørreter, hvilket er estimert som minimum for å ha en bærekraftig bestand.
Bjørn Olav Haukelidsæter spurte Morten Kraabøl om han trodde forslagene i tiltakspakke 1 ville monne i arbeidet for å oppnå en bærekraftig bestand
Tokkeåis tidligere løp gikk naturlig fra Vinjevatn til Bandak. Elva rant gjennom en bratt og vill dalbunn før den kom ut ved Helveteshylen, der vannet fra Lio kraftverk kommer ut i dag og hvor storørretstammen fra Bandak har sine øverste gyteplasser.
Helveteshylen per 29.05 d.å. Utløpet fra Lio kraftverk til venstre for Helvetsfossen.
Fjernes hindringen eller bygges det en trapp slik at storørreten kommer opp Helvetesfossen og inn i gjelet til det gamle Tokkeåi-løpet, åpner en opp for flere kilometer med gyteområder for den truete storørretstammen.
Fra Tokkeåis opprinnelige elveløp oppstrøms Helvetesfossen (juni d.å.)
Pares dette med miljøbasert minstevannføring fra Vinjevann og åpning av småtilsig langs den gamle elvedalen, gjøres et permanent tiltak som virkelig monner. Det vil bidra til en naturlig pulserende elv, forhindre katastrofale konsekvenser av utfall og effektkjøring og påvirke alt liv ned til deltaet på en positiv måte.
Rennende vann utenfor rør og turbiner er for mange i kraftbransjen ensbetydende med tap av penger, og kun det. Avhengig av nedbørsmengdene vil et tiltak som skissert ovenfor kunne påføre Statkraft et tap på mange millioner kroner årlig, kanskje flere titalls i år der værgudene velger å slippe lite vann.
Spørsmålet er om deres regnestykke skal være den viktigste premissleverandøren når målsettingen er å ikke bare berge, men også vesentlig styrke en unik storørretstamme som er i fare for å forsvinne?!
Rennende vann utenfor rør og turbiner har også et miljøregnestykke. Det handler ikke om penger. Det er forutsetningen for liv og vekst – ikke minst for truede storørretstammer (og i Tokkeåis tillfelle de mer enn 100 rødlistede artene som finnes i og rundt det gamle elveløpet).
Statkraft eies av den norske stat, av deg og meg. Hadde bedriften turt å vise muskler og vært det miljøflaggskipet mange ønsker den skal være, burde de gått inn for en løsning som hadde betydd noe reelt i arbeidet med å få fart på storørretstammen (i det minste fått alternativet skikkelig utredet, noe som aldri skjedde i forbindelse med det treårige forskningsprosjektet da «åpningsalternativet» ble vurdert som økonomisk uaktuelt). Om så hadde skjedd, spår jeg at det de hadde tapt i kroner og øre på kort sikt hadde blitt erstattet i anseelse på lang sikt.
LN
