Jeg har ikke for vane å gjøre annet enn å titte på gytefisken nå på høsten, men da jeg lørdag kveld kom over den største ørreten jeg noen sinne har sett nord i Osloskogen, og den lot seg enkelt fange med hov, måtte jeg bare få konstetert de vitale mål …
At det finnes ørreter på fem kilo (det var eksakt det den veide) og vel så det i mange av de største sjøene i marka, er ingen sensasjon. Å hove den med en «bærumshov» uten strøm eller andre hjelpemidler, var en allikevel en utfordring jeg ikke klarte å droppe …
Vel vitende om at gytefisken er særdeles robust og jager hverandre i kampen om de beste plassene i bekkene / elva hadde jeg ingen betenkeligheter med å få den hovet om det lot seg gjøre, få den veid og målt for deretter å sette den tilbake.
De ørretene som ennå ikke har gytt har store problemer med å komme seg opp i bekkene da det har vært den tørreste oktober på mange tiår og dermed minimalt med vann. Har du interesse av å vase rundt i skogen i stummende mørke og titte på gytefisk er det fortsatt muligheter, men knsentrer deg om innos og utløp av vann og tjern da det er minimalt med fisk i rislebekkene.
God spotting 🙂
