Siken ble satt ut øverst i Nordmarksvassdraget i siste halvdel av 1800-tallet ut fra ideen om at vannenes produksjonsareal ikke var fullt utnyttet. Ørret og abbor bruker strandsonen i sitt matsøk. Siken er en pelagisk art og ble dermed ikke sett på som en næringskonkurrent til de eksisterende artene. Mataukfiske med hov og not under gytevandringen på elvene senhøstes var et vanlig skue i gamle dager.
Tradisjonen har dødd ut i takt med latskap, lettere tilgjengelig fisk i fiskedisken, generell sikhets og det faktum at den i mange vann er blitt så mangetallig og latterlig liten at ingen gidder å fiske den.
Sjølberging, kortreist mat, gamle tradisjoner og klassisk fangst er begreper selv enhver hipster på Løkka kjenner til og gjerne vil assosieres med. Selv så jeg verken gamlinger med not eller skjeggete karef med røff og veloverveid design på årets andre forsøk på å gjenoppta den stolte sikfangsttradisjonen i går kveld. Sik derimot, det så jeg mye av.
Foto: Ole Jonny Sagen