En av de første beretninger om stangfiske i Norge fortelles av Peter Christen Asbjørnsen i eventyrfortellingen «En natt i Nordmarken» fra 1843.
Etter beskrivelse av et brukbart fiske i Bjørsjøhelvete med mange ørreter pluss minus kvartkiloen, møter han den legendariske Elias fisker, gamlingen som hadde fisket i Nordmarka hele sitt liv
“Vi ga opp fisket inntil videre og besluttet å tenne et bål, for vi var gjennemvåte. De gamle dro kvist og stokker sammen; jeg skaffet ild, og snart flammet det et bål på pynten av odden. Bålet i forening med min niste unnlot ikke å øve sin opplivende virkning på mine stallbrødre, og det ble en livlig samtale om fiske, om ørretens gang og levevis i Nordmarken og røyens i vannene på Hadelandsåsene. Elias dvelte med forkjærlighet ved de fisketurene han hadde gjort til Nordmarken i yngre dager, når han var kommet hjem fra reis. «Da var her fisk å få,» sa han, idet han tente sin korte snadde …”
Hørt utsagnet før?
Med utgangspunkt i Nordmarksvassdragets historie de siste 400 årene vil Lars Nilssen i et foredrag for Oslo og Omegn Fluefiskere tirsdag 27. januar reflektere rundt temaet;
Var det virkelig bedre før i tiden, eller er idèen om en svunnen epoke en myte, et produkt av selektiv hukommelse, som er en vel utviklet egenskap hos oss sportsfiskere?
Ett er sikkert. På Elias Fisker og eventyrer Asbjørnsens tid fantes det ikke store ørreter i Nordmarkas sjøer nord for Bjørnsjøen. For dette var før det fantes høvelig forfisk som sik og røye, matfisk for de grove, arter som ble innført i vassdraget mye senere og som gjør at en i dag kan ta ørreter på flerfoldige kilo i disse sjøene, noe foredragsholderen fikk oppleve ved to anledninger i november i fjor.
«Idioten» i originalutgave. Flua er bundet av Alf Olsen og er trolig det mønsteret som har lurt de største Nordmarksørretene opp gjennom tidene.
.
