Gjennomsnittstørrelse på 340 gram. Det var virkeligheten for garn og oterfiskerne nord i Nordmarka på slutten av 1800-tallet!
Fangstrapport i dagbøkene på Holoa på slutten av 1870-årene
Til høsten kommer det en bok om livet på Holoa øst for Skarvvannet nord i Nordmarka i tiårene fra 1870 til 1. verdenskrig. Boka er basert på dagbøker forfatteren Åse Bjertnæs har skaffet til veie etter nitidig leting, notater som bl.a. setter ideen om at ”alt var bedre før” i et mer realistisk og edruelig lys enn fortellingene om gamlekara som dro opp den ene hakafisken etter den andre støtt og stadig.
Etter et foredrag jeg holdt for Jevnaker historieforening i januar, tok forfatteren kontakt, og i går ettermiddag fikk jeg gleden av å ta de snart 150 år gamle fangstrapportene nærmere i øyesyn.
De som bodde på Holoa drev fiske som matauk. Fra mai til slutten av september garn og oterfisket de i Tverrsjøen, Skarvvannet, Butjønn, Pershusvannet og Aklangen. Dette var før de store demningene ble bygget og vannene var nær det som kan kalles naturtilstanden.
Notatene forteller kun om abbor og ørret. Sik eller røye fantes ikke.
Jeg bet meg særlig merke i fangstjournalene fra 1875 – 1878 ført i pennen av en tollbjent Johannes Jacobsen. Av de 110 ørreterne som var oppført i denne perioden va en på kiloen (fire merker), ni fra 2 og 3,5 merker (fra halvkiloen til en kilo) og de resterende 100 fra 100 til 450 gram. Gjennomsnittsvekten var 343 gram.
På mange måter reflekterer rapportene en fiskevirkelighet som minner om den vi har i dag, med det til forskjell at det nå finnes både sik og røye. Disse artene er blitt satt ut i «moderne» tid (dagbøkene avslører også når siken ble satt ut i hovedvassdrtaget i Nordmarka) og har medført at det i dag også finnes en og annen virkelig stor ørret, noe som den gang var fullstendig fraværende.
Har du opplysninger om fiske i «gamle dager» – det være seg fra Nordmarka eller andre steder i landet; send gjerne en mail til: nilssen@larsoglars.no
