Utsettingshistorien til andre arter enn ørret og abbor forteller at siken ble satt ut i Gjerdingen og Tverrsjøen rundt 1865 . Dette er sannsynligvis feil, iallfall hva angår Tverrsjøen, og dermed hele Nordmarksvassdraget som vannet har avrenning til.
I dagbøkene til isgrossist Axel Wiborg, som kjøpte stedet Holoa øst for Skarvvannet i 1884, beskrives fisket i de nordre delene av Nordmarksvassdraget støtt og stadig. Ikke en sik (eller røye ) er nevnt i fangstene hans – før denne oppføringen datert 15. mai 1893:
”Lars Eriksen Dahl og jeg har nu vært her oppe flere dage og reiser imot Randsfjorden i morgen for å ta morgentoget. Vi har sluppet ørret og sik -yngel i Hesteskotjern, bækken ovenfor sætra til Skarvannet, bækken fra Tistenputten til Tverrsjøen og i viken ved Nærstadbukta i Tverrsjøen.”
Fra dagboken til Axel Wiborg
At utsetterne hadde særlig kunnskap om sikens overlevelsesbetingelser er tvilsomt. Å sette sik i et myrjern som Hesteskotjern er så offensivt at det ikke kan skyldes annet enn uvitenhet. Siken trives definitivt ikke i sure myrtjern Men i Tverrsjøen gikk utsettingene som planlagt.
Har du kjennskap til gamle fangsterapporter a la de jeg har referet til i mine siste to blogger, er jeg mer enn nysgjerrig på å ta de nærmere i øyesyn. Kontakt: nilssen@larsoglars.no
