2016 vil bli et viktig år for de gjenværende storørretstammene, de fleste av dem alvorlig truet av kraftindustrien, overfiske og alvorlige feilgrep innen forvaltning og kultivering.
07.00. 22.10. 2000 legger en båt ut på Tyrifjorden fra campingen ved Sundvollen. Det er ikke en sky på himmelen, ikke en krusning på vannflaten. En lav høstsol er i ferd med å flomme fjorden og landskapet fullt av lys. Ombord er Helge Finholth sammen med tre karer som kjenner Tyrifjordørretens hemmeligheter bedre enn de fleste. Som ansvarlig for fiskeavdelingen hos Torshov Sport i Oslo, har Helge solgt planerboards, uteriggere og wobblere til trollingfiskere i årevis, men det er først i dag han selv skal få oppleve hva dette fisket virkelig dreier seg om. Helge er trolig den Nordmarksfiskeren som har lurt flest ørreter over to kilo. Men dette er noe annet enn det storørretfisket han er vandt til, et fiske i nattemørket med svære fluer i osene tidlig på våren og seint på høsten – da en kan komme i kontakt med den lille promillen av Nordmarksørretene som spiser røye eller sik, fisker du aldri ser vake selv under de tyngste klekkingene av store døgnfluer eller de mest intense maursvermingene.
Avsnittet er hentet fra artikkelen min «Gamle og små – unge og store» i siste utgaven av magasinet Alt om Fiske. Med basis i egenopplevd fangst av en 26 år gammel ørret (på 1,3 kilo) og Helge Finholth sin kjempe fra Tyrifjorden settes søkelyset på ørretens unike evne til å tilpasse seg omgivelsene.
Storørreten til Helge Finholth
Helge velger å tro skiftet av wobbler til en Tomic Firetiger, en sju cm lang grønn og gul imitasjon av en miniatyrfisk, var utslagsgivende. Om det var dette eller flaks som medførte nærkontakt med den største Tyrifjordørreten tatt på stang etter krigen, skal være usagt. Slike opplevelser består som regel av både og heller enn enten eller. Uansett: Klokka 14.30 ble den stripete wobbleren tatt en meter under overflaten, et take som umiddelbart ble etterfulgt av et 200 meter langt utras. Med et par meter snøre igjen på spolen klarte Helge å presse fisken til å stoppe og få den i retning båten. Fortsatt visste de ikke om den satt godt, men da den halvveis mot ripa satte snuten nedover og gikk rett ned på 80 meters dyp skjønte karene ombord at dette dreide seg om en virkelig sugg. Fisker som går dypt, ryker sjelden grunnet dårlig feste. Det spesielle krokopphenget gjorde sitt til at Helge følte seg trygg i så måte. Treblekrokene var byttet ut med en enkeltkrok nr 3 med kort stamme, festet midt under wobbleren med en ekstra splitring. Når denne først fikk feste, satt den! 40 minutter etter at agnoren boret seg inn i fiskekjeften var fisken ved båtripa og skled inn i hovmaskene. – Det er helt utrolig når noe slikt skjer, det er ikke noe som kan beskrives med ord. Ikke noe kommer i nærheten, ikke engang kvinnfolk, uttalte Helge i Dagbladet dagen derpå, en kommentar som ikke falt helt heldig ut på hjemmebane forteller han med et smil når han viser meg bildene av det som var den største brunørreten tatt på stang etter krigen.
Hadde det vært i dag ville han trolig ha satt den 97 cm lange og 12,6 kilo tunge fisken tilbake heller enn å få den utstoppet. Situasjonen for storørretstammen som gyter i Randselva er kritisk. Det finnes ikke mange titalls eksemplarer igjen av denne ørreten med gener helt tilbake til forrige istid, den norske urørreten. Men ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe. Skjellprøver, som ble sendt til Rådgivende Biologer AS i Bergen, ga særdeles interessant informasjon om fiskens liv og vekst. Forsker Harald Sægrov, som analyserte skjellene, kan fortelle følgende: Etter skjella å døme var auren 10 år gammal, og klekte som yngel våren 1990. Vekstmønsteret vi kan lese fra skjella tilseier at fisken hadde stått tre år på bekk eller elv før den vandra ned i innsjøen. Fisken fekk eit tydeleg vekstomslag den 6. vekstsesongen da han vaks 21 cm (fra 32 til 53 cm) og la på seg 1,4 kilo. Frå 1995 har fisken livnært seg på fisk, og veksten var svært god. I 1996 vaks han 19 cm og 2,6 kilo. Diagrammene som ble utarbeidet over lengde og vekt, viste at veksten fortsatte helt fram til den angrep noe den burde skjønne ikke var en sik:
Ørreter kan vokse hele livet En 13 år gammel fisk på ni kilo tatt i Bjørnsjøen i Nordmarka veide bare 12 % av fangstvekten sin som seksåring. Før den byttet diett fra insekter til fisk som seksåring var den ca en kilo. To år senere, i en alder av åtte, var den blitt tre. De påfølgende årene fram til den ble tatt la den på seg i overkant av en kilo per leveår. Denne vekstutviklingen er typisk for alle virkelig store ørreter som analyseres ved å studere avstanden mellom ringene på skjellene og øresteinene (disse er best egnet da de ikke er påvirket av ytre faktorer). Har de først fått smaken på fet og proteinrik mat med finner, kan veksten være like heftig hvert år fram til alderdommen. Her er et annet eksempel:
Klassisk vekstkurve for en storørret, som går over til fiskediett som seksåring
LN
nilssen@larsoglars.n0
