Stig Johannessen med fangsten. Foto: Sondre Øistad
I midten av mars fikk Stig Johannessen en regnbueørret på nesten en kilo utenfor Nes i Glomma. Men var det en fullblods regnbue, eller kan det ha vært en hybrid mellom regnbue og brunørret?
– Jeg har aldri fått regnbueørret før, og at den første skulle hugge et kvarter hjemmefra hadde jeg ikke akkurat sett for meg. Faktisk ble jeg så paff at jeg ikke jublet en gang. Dette er en skikkelig kuriosa. Så sier fangstmannen selv til Hooked.no
Det var utvilsomt regnbueblod i årene til Glommafisken til Stein: Det lilla gjellelokket og sjatteringen langs midtlinjen taler sitt tydelige språk. Prikkemønsteret på finnene (særlig halefinnen) forteller det samme. Men hva med prikkene på selve fiskekroppen? Isolerer en disse og ser bort fra den lilla pigmenteringen, tyder inntrykket på at det har vært klassisk brunørret i fiskens stamtavle!
Amerikansk hybrid mellom regnbue og brunørret i midten.
Regnbue fra Blindern høsten 2012. Foto: lars Nilssen
Etter tre tiår med omfattende utsettinger over hele landet, ble regnbueørreten forbudt som settefisk i 1992. På midten av 1990-tallet fantes det iflg Jon Musth ved NINA/Lilehammer fortsatt private fiskedammer langs Glomma hvor den ble foret i matfiskøyemed, men med storflommen i 1995 ble de oversvømmet og fiskene forsvant. I fisketrappa ved Strandfossen ble det registrert tre regnbuer i etterkant av flommen, den siste på 36 cm 26. mai 1996; et år etter at den var stukket av.
Prikkemønsteret på Glommaregnbuens kropp likner en brunørret.
Som et produkt av rømminger eller tidligere utsettinger, finnes en håndfull norske lokaliteter hvor arten har etablert seg. I små sidevassdrag til Glomma nedstrøms Øyern fanget jeg selv regnbuer senest i høst. Merkelig nok har arten ikke klart å danne ville bestander i innlandet der det finnes annen laksefisk. Dette gjør fisken til Stig Johannessen eksepsjonell og interessant da den ble tatt i en del av Glomma hvor fiskesamfunnet er rikt og det er stor konkurranse mellom de ulike artene.
Regnbuen på 3,4 kilo tatt i Frognerparken høsten 2010. Foto: Vegard Veberg
16. oktober 2010 fanget vi en regnbueørret på hele 3,4 kilo i Frognerparken. Dagene i forveien ble den store hanfisken observert i full gyteaktivitet med brunørreter, og diseksjon av fisken avslørte at den ikke bare hadde faket; gonadene var delvis tømt for melke. Brunørretegg kunne med andre ord blitt befruktet av regnbuens melke. Det finnes dermed en teoretisk mulighet for at det forekommer det som på ameriaknsk kalles brownbow på Oslos beste vestkant. Og når gyting mellom artene har foregått her, hvorfor ikke andre steder?
Dessverre er Glommafisken fortært. DNA- analyser kunne trolig sagt noe om fiskens historie. Den store Frognerparkenfiskens opphav er heller ikke 100% avklart, men mye tyder å at den hadde svømt i et kar på Blindern og før det var hentet fra et oppdrettsanlegg i Valdres. (Loven fra 1992 som forbyr artens spredning i norsk natur, gjelder ikke rakfiskproduksjon, og «forskningsfisker» hentes stadig vekk herfra. Heller ikke produksjon av Norsk Fjordørret faller inn under forbudet. Våre to norskeste produksjonsfisker er med andre ord norske bare i navnet. Utenfor mærder og oppdrettsdammer er den arten som opprinnelig hører hjemme på USA sin østkyst svartelistet.)
Undertegnede og Øyvind Øverlie måler og filmer responstiden på mat hos domestisert vill regnbue.
Siden oktober 2015 har forsker Øyvind Øverlie og jeg prøvd å bli klokere på norsk vill regnbue sin atferd og komme nærmere svaret på hvorfor arten ikke har etablert seg i flere norske elver og bekker. Hva vi har gjort og hvilke resultater vi har kommert fram til i våre regnbueørretobservasjoner, blir å finne på LarsogLars.no utover sommeren og høsten.
Kroker du en regnbueørret eller noe som likner, er vi særdeles mottakelige for bilder og info. (jadda, jeg har sendt oppfordringen før …)
Lars Nilssen nilssen@larsoglars.no
Vill norsk regnbue tok raskt til seg meitemark i fangenskap i kjellern på Blindern høsten 2015. Foto:Lars Nilssen
